mariany

Møt opp utenfor stortinget 29.07.2011 kl 18. Eventet finnes på facebook her

Spre ordet! Jo fler som viser sin støtte, jo bedre!

Long time no see....! 

Mye har skjedd på godt og vondt og det tok bloggingen med seg.

Aner ikke om jeg kommer tilbake. Men her er i allefall noen bilder :)

Neste søndag er den årlige TV-aksjonen.

I år går den til flyktningshjelp

 

Det er lett å glemme hvor heldige vi er som bor i Norge og hvor godt vi har det.

Derfor er det flott at man har sjansen til å bidra, gi litt av deg selv og gjør en stor forandring for andre mennesker - mennesker som trenger det.

 

43 millioner mennesker på flukt

Det anslås at omlag 43 millioner mennesker i verden er på flukt. Disse trenger de mest elementære ting for å overleve.

Flyktninghjelpen driver flyktningleire, skaffer telt og bygger hus, deler ut mat og gjør flyktninger i stand til å livnære seg selv igjen.

Dessuten kan Flyktninghjelpen gi jurdisk bistand til hjemvendte flyktninger, slik at de kan få tilbake hus, eiendom og arbeid, samt bistå med opplæring og utdannelse, mens de er i leirene.''

 

Meld deg på som bøssebærer du også - det er kun noen timer av livet ditt og det går til en god sak.

MELD DEG HER

Hun tok med seg alle tankene og styrtet til kjøkkenskuffen, der lå den. Den blanke kniven...

Hardt grep hun om den!

Den var kald mot den bare huden på overarmen.

Hun dro til, hun var streng mot seg selv.

Kanskje alt for streng.

Hun ble svimmel, som om det var en rus.

Men ingen god rus.

Raskt hentet virkeligheten henne tilbake, og den var ikke nådig.

Hun hørte dryppene og visste at det var hennes drypp.

Det var henne selv som snart var i ferd med å renne utover hele kjøkkengulvet i form av rød kroppvæske.

Blod...

Hun kastet et raskt blikk på gulvet, hun var kvalm.

Det var så alt for mye...

Blodet rant og rant, angsten besto og panikken kom.

Hva skjer nå, tenkte hun.

Et blikk på armen var nok.

Kvalmen steg da hun så alt, bokstavelig talt alt inni armen.

Hun visste at hun var nødt til å be han om hjelp.

Hvorfor kunne han ikke hjulpet henne før?

Nå var det for sent.

Igjen var hun ødelagt og delt i biter.

Nå var det bare legen som kunne lappe henne sammen igjen - i allefall det som var igjen av henne.

Som en skadeskutt fugl ville hun kanskje fortsette sin klumsete flyvning på leting etter en klarere himmel.

Hva får denne teksten DEG til å tenke?

Som noen av dere har merket så har jeg ikke vært veldig aktiv her på blogg.no i løpet av sommeren.
Dagene har så klart gått med til Mie og da kvelden kom hadde jeg sjeldent overskudd til å gidde annet enn å rydde leker for så å glede sofaen med mitt  late nærvær.

Vi har gått mye turer i finværet og i regnværet, besøkt venner, møtt venner ute og hatt besøk av venner hjemme.

Mie og jeg tok vår første ferietur på fly - alene.
Det var søren meg en god del stress og farte med henne alene skal jeg love deg! Jeg lærte omsider hvordan jeg skal passe på Mie i flysetet samtidig som babybjørnen skal av, samtidig som bagen måtte i hylla over oss, posen måtte under sete og klærne måtte stappes i hylla MEN heldigvis havnet jeg ved siden av en ekte gentleman som tilbydde seg og se på bajasen min i mens jeg organiserte med alt annet.
Vanligvis ville jeg takket nei men denne gangen trengte jeg virkelig hjelp så det var jo bare topp!
Fantastisk at det faktisk finnes et par sånne menn i nærområdet enda! Who knew? ;-)
Turen gikk i allefall til en venninne og hennes datter som fyllte 1 årm
Mie fikk dermed være med på sitt første bursdagselskap.
Hun fikk også smake sjokoladekake for første gang! Det var så klart kjempe godt - selv om hun ikke spiste opp alt.
.
Uka etter reiste vi videre på ferie til en slektning av Mies pappa.
Det ble biltur på 5-6 timer som vi kjørte om natta
da Mie sov og det gikk bra, hun sov hele veien
Det var koselig å reise bort litt, se andre ting, møte andre folk.

Det som var slitsomt derimot var at det ikke fantes reiseseng tilgjengelig. Bare en slags krybbe eller hva nå enn jeg kan kalle
det og den hadde lave kanter på siden, dermed kunne Mie bare stupe ut av den. Noe som ikke hadde vært noe særlig.
Dermed måtte vi sammsove og det er ingen av oss egentlig vant til.
Noe det er en grunn til!
Prinsessa skal gjerne ligge feil vei, sidelengs, med armer og ben så utrstragt som mulig og gjerne sparke i kanten osv og nå var den ''kanten'' plutselig annsiktet mitt eller
pappaens! Kanskje ikke så lett våkne opp med ett smil når det første du møter er en fot i øyet eller noen ivrige barnehender
som river deg i nesa!
JA! Det er vondt ;-)

Dessuten er Mie vant med å legge seg i 19-tiden og når vi måtte ligge i senga med henne for å passe på at hun
ikke datt ut gikk tiden og klokka ble gjerne 22-23 før hun sovna!

Så ja, det var UTROLIG deilig å komme hjem igjen,
hun sover absolutt best i sin egen seng.
Selv om det er koselig å kose med henne og ligge ved
siden av henne i de 30 sekundene før hun våkner til liv og ''raser'' mot gardinene eller persiennene på soverromsvinduet som
hun skal terrorisere.

Borte bra men hjemme best!


Sportye som vi er syklet jeg og min kjære den verdens kjente Rallarvegen, det var en tøff men kjempe flott tur som er veldokumentert! Det kommer mer om det siden.
Har du/ dere hatt en fin sommer? Hva har dere gjort?

Måtte bare dele denne for jeg smiler like godt hver gang jeg ser den - filmet henne en kveld før leggetid.